Digitalt innfødte vs digitale immigranter

 

Samfunnet vårt har endret seg mye de siste tiårene. Teknologien har vært en stor pådriver til dette og har endret måtene vi forholder oss til hverandre på og hvordan vi gjennomfører ulike gjøremål og oppgaver. De fleste av oss bruker nå internett for å handle klær, mat og diverse både i inn- og utland. Vi bruker sosiale medier som Facebook, Instagram og Skype, mobiltelefon og PC til å kommunisere med hverandre og til å ytre oss i det offentlige rom. Man kan tjene penger og jobbe som blogger , der man jobber med å dele livet sitt og meningene sine i den digitale verden.

Digitalt innfødte kaller vi de som er født i 1985 eller senere , de er født inn i vårt digitale samfunn og er vokst opp med at det meste er tilgjengelig til enhver tid. Mens digitale immigranter er de som er født før 1985 og født før digitale samfunnet oppsto.

Digitalt innfødte er barn og unge som har vokst opp med internett og i dag kan gjennomføre det meste av dagens gjøremål via det digitale.

De våkner om morgenen og dagens første gjøremål er allerede i gang, de tar opp telefonen og leser aviser, sjekker mailer og ser om det har skjedd noe nytt på Facebook, Snapchat eller Instagram. De står opp av sengen , går ut på badet og steller seg med bakgrunnsmusikk fra Spotify som er lastet ned som en app på smarttelefonen. Ved frokostbordet , om man da velger å spise frokost sammen med de andre i familien, er ofte preget av mobiltelefoner, TV og eventuelt et spill av noe slag fra de minste. De unge legger kanskje ut et bilde på Instagram for å oppdatere følgerne og få litt likes før dagen starter. Når man da enten drar på jobb eller skole så er man hele tiden online og får med seg hva som skjer både på sosiale medier , aviser og blogger.  Før i tiden stod man opp av sengen og gikk ut for å hente avisen som var blitt levert på døren eller i postkassen løpet av natten, for så å sette seg ned å lese den og få et innblikk i hva som hadde skjedd lokalt, nasjonalt og internasjonalt mens man hadde fått skjønnhetssøvnen. Når man skulle høre på musikk gjorde man det ved å kjøpe en LP-plate , kassett eller etterhvert CD-plate som man spilte av i forskjellige former av musikkspillere. Frokost, middag og kvelds var ikke preget av spill, mobiltelefon eller PC. Nå er de digitale immigrantene blitt mer bevisst på teknologien og kanskje kan man si at de er blidt nødt til å «adoptere» noe av det de digitalt innfødte gjør som den største selvfølge, som å sjekke mail, opprette Facebook og andre sosiale medier , lese avisen på internett , shoppe via nettet og kommunisere med hverandre via sms, tlf og videosamtaler.

Det digitale samfunnet er kommet for å bli og man må til en viss grad kunne håndtere det for å være en del av jobb,skole, selve hverdagen, det sosiale og få med seg det som skjer i verden. Alt fra bøker, til skolearbeid, til jobbsøking, jobb relaterte oppgaver, turnuser, timelister,happenings med mer blir mer og mer digitalisert og skal man kunne være en del av alt dette så er man så og si tvunget til å være en del av den digitale verden.

Rollemodellene de unge har i dag har endret seg fra rollemodellene man hadde før i tiden. De som vokser opp i dagens digitale verden har rollemodeller som ofte er medieskapte personligheter. Hvis man spør de unge i dag om hva de vil bli når de blir voksne, ser man store forskjeller i forhold til dem som vokste opp i industrisamfunnet.

I dag er det mulig for mange å få oppmerksomhet gjennom TV, og det er mange som ønsker å være blant dem som kommer dit. Media har skapt en ny type helter , gjennom reality programmer som 71 grader nord, Big brother, farmen og talentkonkurranser som Idol, norske talenter og The Voice. Det er hard konkurranse, men mulighetene til å bli «oppdaget» er mye større i dag enn for 30 år siden. De digitalt innfødte har langt flere valgmuligheter enn de digitale immigrantene hadde når de vokste opp.

Vinner man en talentkonkurranse på TV eller et reality program blir man kjent gjennom at media dekker det ikke bare i papir utgaver av aviser og blader, men via digitale kanaler og man får fans på Facebook og Instagram , og man har en lettere tilgang til å «bli kjent».

Sliter man for eksempel med sosialangst eller depresjon så har den digitale utviklingen gjort det mye enklere å komme gjennom hverdagen. Fordi at man nå kan betale regninger via nettbank i stedet for å gå i banken slik foreldre generasjonen gjorde , man kan handle matkasser på nett,klær og sko kan man få tilsendt i posten fra hele verden, man kan være med i forum og skape vennskap på nett uten å måtte kjenne så hardt på angsten. Det man også kan gjøre er å dele det man sliter med og man kan velge å være anonym og kanskje noen andre der ute i den store digitale verden kan hjelpe, dele kunnskap og erfaringer.  Man kan diskutere om den digitale utviklingen har vært med på å skape mer av sosial angst og depresjon ved at det er mobbing på nett, man unngår å gå ut og vil heller sitte inne å snakke via internett og sosiale medier , men det kan man diskutere i all tid, der er det og vil det nok alltid være mange delte meninger.

Hvis man ser forskjellen på skolen og læremåter , så ser man at de digitalt innfødte har ikke bare tilgang til teknologi, men de kan å utnytte den og ikke minst hvordan de skal kan lære å beherske det de ikke kan fra før. Mens den eldre generasjonens viktigste læremidler var bøker og dannelsesidealene i samfunnet. Der den digitale immigranten leser bruksanvisninger for å lære seg med den nye smarttelefonen eller det nye nettbrettet, kjører bare den digitalt innfødte på.

Google er blitt en erstatning for leksikon og de fleste «innfødte» bruker google når de skal finne svar på noe de lurer på. Man trenger snart ikke lenger lærebøker for å finne svar på det vi lurer på i henhold til studier, lekser og skole oppgaver. De skriver inn det de lurer på i søkefeltet om det er sykdom,skole,jobb, skaffe kontaktinformasjon, eller bare finne en oppskrift for å lage middag. De er opplært til å være kildebevisst og er flinkere til å sortere ut «tulle sider» fra de seriøse sidene på nett. Mens «innvandrerne» gjerne har kokebøker på kjøkkenet, serier med leksikon i bokhylla og kanskje har litt mer vanskeligheter med å bruke google og vanskeligere med å være kritisk til kildene. 

Det er forskjell på dem som er født inn i noe, og dem som flytter inn i eller til noe nytt. Den største forskjellen på den digitalt innfødte og digitale immigranter vil jeg si er måten man opptrer , forholder seg til og bruker det digitale. Mange av dagens barn og unge , uten å feie alle under en kam, er ukritiske til hva de legger ut på nettet og hva de velger å dele med store deler av verden. Mens den eldre generasjonen er mer kritiske til hva de deler og hvem de deler det med på sosiale medier og tenker mer på konsekvensene av å dele enkelte ting. De digitalt innfødte bruker Facebook eller andre sosiale medier til å kommunisere med hverandre store deler av dagen, istedet for å gå ut å møte hverandre. Samtidig som man fortsatt går turer på fjellet sammen, og har diverse sammenkomster sammen , er trenden blitt det at man skal dele det på sosiale medier og vise verden hva man gjør. Store deler av den eldre generasjonen,om jeg kan si det slik, er mer opptatt av bruke tiden sammen i stedet for å bruke tid på å legge ut bilder og statuser om hva man gjør og hvor man er. Samtidig ser man at flere av de vi kaller digitale immigranter har hoppet på trenden med å dele med verden hva man gjør og hvordan man lever livet.

Er det kanskje blitt en helt naturlig ting å dele livet på sosiale medier , et slags behov man har skapt og er det blitt en del av hverdagslige gjøremål?

Vi kan også se en stor forskjell på de små når de vokser opp i dagens digitale samfunn vs når de vokste opp før det digitale slo fart. De små kan bruke Ipad, Tv-spill, Data-spill og diverse gjerne før de både kan snakke og gå ordentlig. De kan gjerne mer en besteforeldrene og sikkert i noen tilfeller mer en foreldrene kan. De små er nå ofte mer avhengige av spill og spillkonsoller , TV og digitale dingser for å leke og det oppleves at de ofte har lettere for å kjede seg enn hva foreldregenerasjonen hadde når de var små. Ser man tilbake bare ca. 20-30 år se man stor forskjell på barnas oppvekst med det digitale , det var mer utelek og man brukte fantasien mer for å ikke kjede seg. Man kan diskutere dette og hva det har å si for barnas fremtid i dagens digitale samfunn. Men ser man på utviklingen til nå og klarer å tenker seg til hvordan utviklingen fram i tid vil være, så er det kanskje bra at barna våre behersker det digitale godt og lærer seg regler , nettvett og sikker nettbruk.  Det digitale har tatt med seg vonde sider fra verden utenfor det digitale og det er blant annet mobbing og netthets. Derfor er det viktig at de digitale immigrantene lærer å beherske det digitale godt , slik at de kan være oppdaterte og ha kontroll på hva de unge bedriver tiden sin med på nettet og holde det under en viss kontroll. Heldigvis har man utviklet foreldrekontroll og programmer som gjør at foreldre kan kontrollere letter hva de unge gjør på de ulike nettstedene. 

Min konklusjon er at de digitale immigrantene blir mer og mer som de innfødte som årene går.

Den nye teknologien er kommet for å bli – det er bare å omfavne den !

Inspirert av Arne Krokan http://www.krokan.com/arne/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *